NYHETER

 

FEDRELANDSPARTIET

NYHETER OG DEBATTINNLEGG

Ledigheten blant ungdom skyldes innvandring og inkompetente politikere

 

Publisert 21. november 2017

Lars Rognaldsen

Jonas Gahr Støre forkynte på TV2-nyhetene i juli 20167 at kamp mot arbeidsledigheten blant ungdom blir blant Arbeiderpartiets hovedsaker i den tilstundende valgkampen.

 

Rett som det er ser vi unge, aldeles hvite etniske nordmenn i 20-årsalderen og vel så det stå frem i avisene for å fortelle at de har søkt både 50 og 100 stillinger, men aldri fått napp. Det er verken asosiale eller rusavhengige, men når aldri opp i køen av søkere. Dette er ganske alminnelige nordmenn som aldri kommer i gang med livet sitt – ganske enkelt fordi Arbeiderpartiet – og andre partier – fører en politikk som gjør at dette blir konsekvenser som ikke er til å komme forbi. Jonas Gahr Støre vet at det blir slik, men lar likevel norsk ungdom i stikken til fordel for andre prioriteringer.

 

Det er to grunner til at stadig flere unge nordmenn ikke kommer i lønnet arbeid. Den løsslupne innvandringspolitikken er en viktig årsak. Når asylstatsråd Sylvi Listhaug skryter av at asylantstrømmen er mindre enn på mange år, hopper hun over tallene for familiegjenforening. Summen betyr at det kommer en kvart million fremmede på ti år.

 

Det er blant dem vi finner de som stjeler de jobbene som nordmenn burde hatt fortrinnsrett til. Men i vår tid gir det ikke pluss i boken å være norsk. Politikerne ønsker integreres. For hver fremmed som integreres forblir en nordmann arbeidsløs.

 

Jonas Gahr Støre bør gå løs på problemets årsaker og ikke dets symptomer.

 

 

Man kan ikke bli for snill. Eller kan man nettopp det?

 

Publisert 19. november 2017

Erik Larsen

Den norske staten og kulturen prøver å skape snille mennesker. Det er del av vår kristne arv, man kan ikke bli for snill. Eller kan man nettopp det?

Mennesket er et individ med behov og ønsker. Ikke alle kan oppfylles, noen ganger fordi andre mennesker kommer i veien. Da oppstår frustrasjon og kanskje konflikt. Det skjer gjennom hele livet.

 

Fra naturens side vil slike konflikter løses ved konkurranse og at den sterkeste får viljen sin. I Norge har vi gått svært langt i å nøytralisere den sterkeste. Vi har trolig gått for langt. For de barna som ikke får øvd sine ferdigheter i å hevde seg, blir heller ikke gode til det.

Og når et slikt samfunn av konfliktsky og «feminiserte» individer, møter motsetningene i et mer politisert multikulturelt samfunn, kan de ikke annet enn å rope på mer ekstern hjelp – fra staten – til å holde ro og partene fra hverandre. Det er bare slik kaoset og konfliktene kan holdes unna.

Det er de (innvandrings)liberale selv som derfor har sådd grunnen for den autoritære fremtiden. Men det blir de også krenket over å høre.

 

 

Hvordan forholder våre folkevalgte seg til innvandringspolitikken

 

Publisert 17. november 2017

Hans P. Hillestad

Hvordan forholder våre folkevalgte seg til innvandringspolitikken som føres? Nåværende statsminister Erna Solberg sa under flyktningkrisen at Norge helt fint kunne håndtere 30 000 flyktninger per år. Dette er fullstendig hodeløst, og viser manglende forståelse for konsekvensene av slik politikk. Arbeiderpartiet, som har frontet «Ja-til-et-fargerikt-fellesskap»-politikken, mottar ca. 60% av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningens stemmer og ca. 80% av muslimske innvandreres stemmer.

 

Sannsynligheten for at noen av Norges største partier er villige til å innføre den nødvendige politikken som kreves for å sørge for at nordmenn ikke blir en minoritet i sitt eget hjemland, er nærmest ikke-eksisterende. Det er snarere tvert imot mer sannsynlig at disse partiene ønsker å øke intensiteten på innvandringspolitikken som blir ført. De resterende Stortingspartiene, delvis med unntak av ett parti, støtter i varierende grad den liberale masseinnvandringspolitikken som Norge er blitt utsatt for.

 

 

Kan ikke sies å være begrunnet i folkets vilje

 

Publisert 15. november 2017

Hans P. Hillestad

 

Innvandringspolitikken som er avgjort av representantene på Stortinget kan ikke sies å være begrunnet i folkets vilje. Velgere som er sterkt uenige med liberal innvandringspolitikk har kun hatt ett relevant parti å stemme på, og samtidig er det politiske klimaet for dette feltet vært ekstremt turbulent. Innvandringskritikere er blitt møtt med personangrep, hets og beskyldninger om rasisme, fremmedfiendtlighet og hatefulle holdninger. Dette reduserer det demokratiske elementet av denne politikken i betydelig grad.

 

 

Nordmenn som naive forvaltere av paradiset

 

Publisert 13. november 2017

Hans P. Hillestad

 

Menneskerettigheter som legger beslag på andre menneskers ressurser, kan til en viss grad fungere godt innenfor et lukket og homogent samfunn. Problemer oppstår derimot når disse menneskerettighetene universaliseres, og mennesker som verken kan eller vil bidra til disse ressursene, likevel skal kunne få nyte grovt av dem.

 

Et svært nylig eksempel på nettopp dette, var et innslag på programmet «Trygdekontoret» på NRK. Episoden som inneholdt innslaget, omhandlet somaliere i Norge, og i innslaget ble en somalisk mann intervjuet. Mannen har oppholdt seg ca. 30 år i Norge, og forklarte at han ikke hadde noen som helst interesse av å jobbe eller delta i samfunnet overhodet. Han oppfattet Norge som et paradis, og nordmenn som naive forvaltere av dette paradiset. Til tross for sin frekkhet, snakket han i hvert fall ikke usant. Denne mannen befinner seg med all sannsynlighet fortsatt i Norge, hvor han fortsetter å motta sitt livsopphold fra staten.

 

 

Ikke bare å flykte - gode samfunn må skapes

 

Publisert 11. november 2017

Espen Helgesen

 

Dagens flyktninger må kjempe for gode kulturer i sine hjemland - ikke bare flykte. Det blir ikke gode samfunn sånn "helt av seg selv". Gode kulturer/samfunn må skapes - ikke bare å flykte! Når man bare flykter, er det mest til glede for seg selv, samt man gjør det enklere for diktatorer å beholde sin makt! Vi bekjempet nazismen ved hjelp av bl.a. krig – f.eks. 2 verdenskrig, 60 millioner drept, byer/land sterkt ødelagt - generasjonen før oss mente at dette var et akseptabelt offer, for å innføre, bevare vår svært gode/beste europeiske kultur. De flyktet ikke. Dette må dagens flyktninger/muslimer også gjøre. Vi kan ikke tillate dem å bare flykte! Når de bare flykter viser de med all mulig tydelighet at vår kultur ikke er viktig. Dette får ikke gjennomtenkte konsekvenser - som vi nå kun ser starten på.

 

Når selverklærte ikke-kritikere, dvs. ikke tenkende (naive sosialist-ekstremister, journalister, TV 2, NRK), ønsker en ikke gjennomtenkt kultur-endring, til en kultur de ikke vet hva er, en endring fra den beste kultur mennesket hittil har skapt, til noe annet - blir det ikke bedre – men mye verre - et nytt diktatur. Det er de samme personer som i sin naivitet trodde den «arabiske våren» skulle ende godt. De tok feil! Det er nå et strammere islam-styre/diktatur enn noen gang.

 

Det er svært trist og leit å se hvor lett naive sosialist-ekstremister, selverklærte ikke-kritikere, dvs. ikke-tenkende personer har adgang til fri penn og mikrofon.

 

Bli en klok samfunnsrealist - nå - før det er for sent - neste gang for alltid

 

 

Ordførerne så seg plutselig selv som store ideologiske asylaktører

 

Publisert 9. november 2017

Geir Velstad

 

Kommunene gikk på en smell når det gjelder asylmottak og har falt for egen hånd, i egen ånd, så å si. De lot seg friste av høytflyvende ideologi, ovenfra og ned, en utvikling de trodde de kunne vinne mer kontroll over, ved senere å måtte be om flere ressurser, dvs. flere flyktninger, flere munner å mette, selve kroneksemplet på godhet ispedd moralisme. Kommunene kjørte seg da selv opp i et hjørne og trodde at mer moralisme, dvs. flere bevilgninger og støtteordninger, ville gi dem enda mer å rutte med, bedre kollektiv samvittighet, større bærekraft som riktig nok måtte bæres av noen, bare de slapp å finansiere bløtkaken selv.

 

Hvilken kommune ville vel fremstå som så dum at de ikke tok imot flere flyktninger, og stadig flere, med tiden, når det fulgte en strøm av løfter og bevilgninger med på kjøpet?

Men man trengte ikke engang å være profet for å skjønne hvor det bar. Det kunne synes som om at kommunene nå var veldig glade for at det kom en flyktningestrøm over Middelhavet og ønsket var kanskje at denne strømmen bare ble større og større, med tiden.

 

Ordførerne så seg plutselig selv som store ideologiske aktører, her hadde man innflytelse på storpolitikken, man kunne til og med påvirke MØ og Afrika! Det fantes intet personlig ansvar, for fremtiden, ingen risiko, ingen tvil. Vi er ikke bare de gode, vi er de beste. Tenkte de. Og dette må fortsette med å tenke, for ellers, ellers, ja, ellers er det jo Listhaug sin skyld.

 

 

Er det et fundamentalt kaos på gang?

 

Publisert 5. november 2017

Lars Hollstad

Vi ser en jevn strøm av skytinger, knivstikkinger og syreangrep i den vestlige verden disse dager. Noen rapporteres om internasjonalt, men andre når ikke opp i nyhetsstrømmen utover i lokale og nasjonale medier. Det er ikke så rart. Når noe er vanlig, har det ikke lenger nyhetens verdi.

 

Det leder til en mer bekymringsfull refleksjon. Kan det vi er vitne til nå av terrorisme og voldelige aksjoner være et symptom på at vestlige samfunn er i ferd med å gå opp i limingen? Å gå fra refleksjoner om terror og vold til å snakke energi og teknologi kan kanskje virke noe luftig, men jeg tror det er verdt å ta et steg tilbake og tenke gjennom hva som utspiller seg foran øynene våre. Vi krangler om innvandring og islam, vi kaller hverandre rasister og landssvikere. Stater bryter sammen i Midtøsten og Afrika, folk er på flukt, politiet i Sverige og vel snart i Norge er overarbeidet og «gir opp». Hvorvidt disse institusjonelle sviktene faktisk skjer, og hva det skyldes, krangler vi også om – og til tider nokså usivilisert.

 

Hva betyr egentlig dette «kaoset»? Er det noe mer fundamentalt på gang? Jeg er redd for det.

 

 

Det er en fremtid uten kristendom lederne nå arbeider for

 

Publisert 2. november 2017

Odd Toresen

 

Spørsmålet er om det kanskje er for sent for Europa og Norge. Vi har innbitt arbeidet i mange tiår for å fjerne kristendommen fra det offentlige rom. Videre har vi påtvunget religionen våre sekulære verdier som f.eks. at homofile skal vies i kirken, kvinnelige biskoper m.m. Når vi samtidig vet at kirken selv har sørget for å komme disse kreftene (stort sett venstreorienterte) i møte og har omfavnet vårt samfunns og kristendommens historiske fiender, samtidig som man ønsket enda flere av disse inn i vårt land, så kan man vel tenke at det er en selvdestruktiv kraft som kirkens ledere er plaget av. Liberal innvandringspolitikk, invitasjon av islam inn i kirkerom og et lederskap som trenger seg inn i det verdslige politiske rom med stor selvsikkerhet og kunnskapsløshet. Israelhat, skattepolitikk, Trump, EU tilnærming, Brexit m.m. er noe av det kirkens ledere engasjerer seg i. De har tatt side. Det et SV kirken som nå vokser frem. Det skrevne ord er ikke lengre viktig ei heller vår historie. Det er dessverre en fremtid uten kristendom som de kristne lederne nå arbeider for. Vi får bare håpe at deres beveggrunner er uvitenhet og at det ikke skjer overlagt.

 

 

Media er den største trusselen mot landet vårt nå

 

Publisert 31. oktober 2017

Per Larsen

 

Jeg tror ikke media skjønner selv hvor stort hatet mot de etterhvert er blitt. Gjennom 40 år har de systematisk ødelagt landet vårt. Forvrengt, løyet, omskrevet sannheten gjennom en blanding av trusler, hets, ideologi og kunnskapsløshet.

 

Må gjerne si at de egentlige bakmennene er 68'erne som kuppet utdanningen her i landet og lot kun en viss type politisk korrekte, hjernevaskede studenter komme gjennom systemet sitt, men for min del er det media som er den største trusselen mot landet vårt nå. Det er media som er ansvarlig for tingenes tilstand. Politikere er rene tråddukker som sier det media gir de lov til.

 

 

Velferdsstaten karakteriseres ofte som en av bærebjelkene

 

Publisert 29. oktober 2017

Hans P. Hillestad

 

Velferdsstaten karakteriseres ofte ironisk nok som en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Den sørger for at mennesker som midlertidig eller permanent ikke er i stand til å forsørge seg selv, ikke skal måtte lide tragiske skjebner av årsaker som er utenfor deres kontroll.

 

Men velferdsstaten medfører omfattende kostnader, og dessverre er ikke ressurser ubegrensede og visse befolkningsgrupper som majoritet er ikke konkurransedyktige i et vestlig arbeidsmarked.

 

Resultatet er at livsoppholdet til betydelige andeler av befolkningen ender opp som statens oppgave, og naturligvis skatteyteres stadig økende byrde. Velferdsutgifter som omfatter alt fra trygdeytelser, til helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester, etc., inkludert kostnader for utviding av infrastruktur, rettsvesen og andre institusjoner, resulterer i totalbeløp per ikke-konkurransedyktige innvandrere som mildt sagt ikke er bærekraftig.

 

Fremskrittspartiet er ikke nok

 

Publisert 27. oktober 2017

Hans P. Hillestad

 

Det finnes ingen partier på Stortinget som har levert konkrete politiske forslag som helhetlig tar i betraktning de demografiske omveltningene av vårt lands befolkningssammensetning, ei heller de tilhørende samfunnsmessige konsekvensene. Fremskrittspartiet anses av mange for å være innvandringskritisk og fronte restriktiv politikk. Man må definitivt si seg enig at innvandringspolitikken Fremskrittspartiet ønsker å føre er langt mer restriktiv enn de andre partiene, men dessverre er ikke denne politikken restriktiv nok til å gjøre nevneverdige endringer på hvilken utvikling som venter oss.

 

 

 

 

 

HIKING

 

 

 

 

 

 

BIKING

 

 

 

 

 

 

FISHING

 

 

Copyright @ All Rights Reserved